Teknikken i Pre35 Prisma 

PRE35 Prisma er et kinderegg: den er en meget habil analog forforsterdel med både RCA og XLR-innganger, den har innebygget en svært god DM35 DAC-modul og ikke minst har den den brukervennlige Prisma strømmemodulen som blant annet støtter Chromecast og AirPlay2. Pre35 har en svært påkostet klasse A strømforsyning med en ringkjernetrafo som virkelig gir gode arbeidsbetingelser for innmaten i forforsterkerdelen, i DAC-delen og i streamingmodulen. Volumkontrollen som står i Pre35 er av samme type som i I25 og I35, og er en 4-kanals type som har en særegen evne til å hente ut detaljer i musikken ved både høye og lave spillevolumer. Pre35 spiller selvfølgelig også brillefint med andre effektforsterkere enn Primare. For den som har en påkostet streamer eller DAC fra før, så finnes det også alternativ i de to rimeligere variantene Pre35 DAC og Pre35 som det er linket til under.

Lytteinntrykk 

Alt Primare-utstyr krever innspillingstid for å låte optimalt og slik det er ment. Men likevel, rett ut av boksene hørte jeg etter få takter at her var det mer av det hele. Jeg bestemte meg for å la systemet med Pre35 Prisma og A35.2  få lov til å snurre og gå litt før jeg skulle finlytte. For ordens skyld bruker jeg Monitor Audio Platinum 200II høyttalere og LS-1204 som høyttalerkabler og NF-1204 som XLR signalkabler. Med Primare I35 Prisma som jeg har brukt tidligere er lydbildet tørt og stramt med fin detaljgjengivelse. Alle referanser til lydbilde osv. i teksten under er basert på lytteinntrykk jeg har fra denne forsterkeren. 

Når tiden var inne til å lytte, så valgte jeg å begynne med siste platen til Leonard Cohen Thanks for the Dance strømmet fra Tidal. Dette albumet ble gitt ut post mortem i fjor og har en nærmest sakral stemning over seg fordi innspillingen av vokalen til låtene var siste som ble tatt opp av Leonard Cohen sin unike stemme. Det mest opplagte under lyttingen sammenlignet med lyden fra I35 Prisma er at det er mye mer tekstur, nyanser og klangrikdom i hele lydbildet. Vokalen kommer tydeligere frem i rommet, og instrumentene har, om mulig, en enda mer realistisk klang. Klangbildet fra Pre35+A35.2 er over det hele mer solid, mer balansert og klarer å gi enda større grad av fornemmelse av å være tilstede i rommet der opptaket ble gjort. Det er rett og slett mer schwung over lydbildet. 

Fordi det er mer kraft disponibelt i A35.2 enn i I35 Prisma, så er det selvfølgelig også mer pondus og trøkk. Her er det rett og slett et kraftoverskudd uten like! Dette merker jeg spesielt godt på låten Back in the woods Fra Rival Sons albumet Feral Roots. Bassgangen fra stortrommen er brutal, stram og mektig og gitarriffene står som påler ut i rommet.  Og en annen ting som har skjedd i lydbildet er at det er enda flere av de fine nyansene som kommer frem i musikken når jeg skrur ned lyden og spiller på lave og moderate volum, det skyldes kombinasjonen av en bedre effektforsterkerdel og en bedre forforsterkerdel der de fine komponentene kan mates med klasse A drift fra strømforsyningen.  

Kari Bremnes sin låt Med sin nydelige kone fra albumet Og så kom resten av livet viser komboen Pre35 Prisma og A35.2 at spillegleden er på plass. Fremdriften og det jevne tempoet i låten er drevet frem av en tight bassgitarrytme og en el-gitar som virkelig kommer godt frem. Samtidig så åpner lydlandskapet seg opp og viser lekenheten og ironien i teksten som spiller på et #meetoo-budskap.  

Hans Theessink sitt 70-års live jubileumsalbum 70 Birthday Bash er et bluesalbum det svinger av. Klassikeren St. James Infirmary er lavmelt, men klangbildet fra gitarstrengene er stort og gir finfin romføleslse. Beveger vi oss over i det klassiske hjørnet, så er kuttet Timelapse komponert av Uno Helmersson og fremført av Mari Samuelsen og Trondheimsolistene (utgitt på Decca) et sart og delikat stykke. Her trer Samuelsens fiolin godt frem samtidg som Trondheimsolistene på strykere og Gunnar Flagstad på Piano bygger opp under det mollstemte lydlandskapet. Her er det snert over strykerne samtidig som det hele henger svært godt sammen. 

Det fine med denne kombinasjonen er evnen til å begeistre og gi det som vi kan kalle ekte lydglede. Denne pakken vil uten tvil kunne mate et utall høyttalere der ute, om det er B&W, Klipsch, Monitor Audio, Dali, Sonus Faber eller Q Acoustics.

Oppsummering 

Lytting til Pre35 Prisma og A35.2 de siste ukene har vært en sann glede. Det er alltid like interessant å få frem nye nyanser og opplevelser med musikk du gjerne har lyttet til et titalls eller hundretalls ganger før. Har du et sett gode høyttalere som du har lyst å klemme det lille ekstra ut av, så er komboen Pre35 Prisma og A35.2 noe av det kvasseste som er å få kjøpt til rett under 70.000,-. Her er det et vel av nyanser som kommer frem og trøkk og spilleglede i fleng.  

Avslutningsvis kan det være grei for de vitebegjærlige og nysgjerrige der ute å vite at Primares eminente markedssjef Terry Medalen har laget denne fine videoen: